Collaborations
Poems by Nils Christian Moe-Repstad

|
Olavsundet (dip-tych);
Du merker mørket, kulda
det som er igjen
av blått
Og så havet, delt opp som en konstruksjon |

|
SALT (genome) II;
Kanskje er det en barndom, et ansiktsuttrykk: uforandret
Kanskje er det et bevegelsesmønster: en balanse
Men som fortid er hun en struktur: påbegynt |
|
Olsok (Kåre Karlsen and the visiting Orchestra);
Det er der ennå, det som ikke skulle være der
Du ser vannkanten, skyggen av en øy, repetert
Og det er ikke sannheten, men minnet som er borte
|
|
PPVF (the poet, the paper, his view and her future);
Som et underslag av vind, kjenner han historien:
havet, svabergene, horrisonten som lader lufta
Og det han sa, var at noen ble avbildet, men at språket ble borte
At det var sommer, men at de må ha kjent varmen som et kjølig drag
|
The poems above are from the Archipelago exhibition catalog.
|