January 17th 2000: BLOODLINES, London

Om flyvende menn og abort
Av Frode Pedersen

Det er ikke mange norske fotografer som kan selge sine bilder for 33 000 dollar. Men så frekk er Per Fronth. Den 35 år gamle, utvandrede sørlendingen har begått en utstilling hvor barnet han aldri fikk er voldsomt tilstede. Egentlig vil han ikke snakke om det, abort altså. Selv måtte han ta stilling til det som 20-åring. Og tankene rundt det har fulgt ham siden. - Barnet har liksom vokst inni meg, og jeg tror denne utstillingen er en slags trøst og bekreftelse på et savn hos meg. Dette er min måte å synge for det barnet jeg ikke fikk, men som det likevel finnes så mange millioner av - barn altså. Det kryr av barn i denne utstillingen. I alle størrelser og fasonger, gjennomgående er det likevel at de fleste sover. Til og med den ventende gravide kvinnen sover.
- Er dette et uttrykk for den drømmetilstand du uttrykker ved åkalle utstillingen Lifedreams? - Drømmer er noe alle mennesker har, men som altfor få våger åleve ut. Jeg prøver så godt jeg kan. Noen ganger har jeg gjort feil valg og gått på snørra. Andre ganger har jeg lykkes. Denne utstillingen speiler på en måte det paradoksale i disse to situasjonene, som henger så forbannet godt sammen, sier Fronth.

Kommersiell
Per Fronth har bodd og arbeidet i New York siden 1990. Her har han livnært seg som fotojournalist for VG. Ved siden av dette arbeidet har han imidlertid sakte, men sikkert bygget opp et eget kunstnerisk uttrykk. Nå trapper han ned VG-kontrakten for å satse på kunsten på heltid. Og økonomisk trenger ikke det å bli noen sultkatastrofe: Per Fronth priser bildene sine i stil med skyskraperne han omgir seg med til daglig, og han er ikke redd for å spille på kommersielle uttrykk i sine bilder. Fotokunstneren mener både fly og mobiltelefoner kan selges til reklamebruk.

Det er andre gang Fronth stiller ut ved Dillon-galleriet i Soho. Sist solgte han 90 prosent av arbeidene i løpet av få dager. Denne gangen legger han seg på et annet prisnivå, og kjøperne blir færre, men lommebøkene deres er desto tykkere. Trykkene starter på 1200 dollar, og kjøperne må ut med over 30 000 dollar for et av de store arbeidene i olje. Prisen kan diskuteres Kunstneren innrømmer at prisen kan diskuteres over en god flaske vin på en av de mange deilige restaurantene som omgir galleriet i 431 West Broadway. Og i rettferdighetens navn skylder vi å opplyse at i fasjonable Soho tar galleri-eieren 50 prosent av salgspris. Utstillingen er åpen frem til 3. november.

Grunnlaget for Fronths kunst er alltid et fotografi, men ved hjelp av datamaskin manipulerer og limer han sammen fragmenter av det fotografiske bildet til et nytt bilde. Resultatet overfører han på lerret, for så å male over med olje. Teknikken ligner på den som brukes når bilder blir overført som trykk til T-trøyer. Trøyene til Fronth er XXXL, noe som gjør selve arbeidsprosessen meget langvarig og krevende. Han maler store bilder, gigantiske bilder, flere meter lange: Sovende barn, gravide kvinner, sultne gribber, flyvende menn, flammende kjærlighetsbrev, slakt.

Til Norge
Den dialektsikre sørlendingen satser nå alt i superurbane New York, men i november skal han til Norge for å jobbe. Da skal han bl.a. samarbeide med Annbjørg Lien om et plateprosjekt, mens han sammen med Ørnulf Opdal, Nico Widerberg og Tone Svaland Holberg skal bidra med arbeider til en spesiell kunstmappe som skal følge Liens plateutgivelse.
I januar står London for tur. Der skal han trekke linjer fra jaktende indianere i Sør-Amerikas jungel til ultrakonservative lorder på revejakt i de engelske skogene. Denne utstillingen har han kalt BLOODLINES, og den forholder seg til jakt som tradisjon uten at han som jeger selv ønsker åta stilling for eller imot visse jaktformer. Fronth mener likevel at utstillingen vil vekke oppsikt på grunn av sin ærlige form, og i dyrevernkretser både i England og resten av verden er revejakt kontroversielt. Det vet Per Fronth meget godt!

© Aftenposten.